kom hjem fra vår fuste vintertur i dag. me reiste i går, me trodde me sko opp på strynefjellet og gå ei stund i flatt landskap og sånn. men så kjørte me visst mot stryn og trekket der (som eg forøvrig va i sist søndag. magisk!), og det viste seg at me sko opp trekket! i begynnelsen trodde me at me sko gå opp heile trekket, men heldigvis slapp me å gå opp det fuste trekket! Men det va ein ganske morsom og stressandes opplevelse å ta t-heis opp et langt trekk med tidenes tyngste sekk på ryggen! forresten så va det meldt mildere ver, og når me sto på parkeringsplassen og venta begynte det å regna/sludda... wohoo!;)
eg kom meg heldigvis opp trekket, i motsetning te to andre i klassen min! de va uheldige og fekk ein t med for kort lina, så de blei løfta opp! sindre slubla og måtte renna ned igjen, øystein to salto rundt t-heisen (rundt!) før han og kom seg av...;) på toppen av heisen måtte me kjøra ned ein liten bakke (som va veldig stress på grunn av sekken!). det sludda heftig, va nesten null sikt, og eg må innrømma at eg stressa litt når eg måtte ta på fellene mine på skinå, någe så eg ikkje har gjort før, og folk begynte å bli klare! eg like kje å ver sist:P men eg fekk heldigvis på fellene med litt hjelp fra øystein og øystein, fekk på meg skibrillene, sånn at eg jaffal va sikra litt sikt, fekk på meg sekken(!!) og kom meg avgårde. det va ein ganske absurd følelse å gå oppøve ein bratt bakke med ski på, uten å renna bakøve! feller e genialt!
fant fort ut at eg hadde liitt for møje kler på meg, men eg har egentlig lert meg at det e bedre å ver litt for varm enn for kald! så gadd eg kje å stoppa midt i ein bratte bakke å kle av meg heller!;) bakken me gjekk opp virka som om an aldri ville stoppa, men egentlig hadde eg det veldig fint!:) god og varm, eg hadde prøvd feller for fuste gang og de va konge, eg bar teltet te teltlaget mitt, og det va tungt, og eg klarte meg bra! derfor va eg skikkelig fornøyd! og når me itte nok pust og pes, nedsnødde og goe, kom oss te toppen og skulle begynna å leita itte teltplass i absolutt null sikte (eg kunne kje se ka så va himmel og ka så va bakke) syns eg me hadde det kult! litt ekstremver skade kje, jaffal ikkje når me vett at me i nærmaste framtid har et godt telt å krypa inn i. og eg så har fått meg så konge kler kan kje klaga heller, i tillegg te at eg har eg konge teltlag! vegard får meg alltid gira fordi han e så gira når han komme seg ut på tur! nais!
så va det bare te å trampa plassen me hadde komt fram te at va best te å slå leir flat med skinå våre. når me hadde gjort det sånn rimelig grundig måtte me venta te at snøen sko sintra! å slå opp telt i kaldt ver e heller ikkje heilt fantastish, det blir temmelig kaldt på hendene når de må ut av vottane! men me fekk det te! og mens eg gravde snødukane eller ka de nå hette (någen fliker så stikke ut rundt siå på teltet så ska sikra at me får festa teltet grundig nok og at de ikkje blåse snø inn) ned i snøen og kast møje snø oppå de, gravde vegard kuldegrop med kjykkenbenk og greier! så då me va ferdige hadde me et telt ganske nedgravd i snøen, festa med knekte brøytestenger, ski og skistaver med ståplass under taket og alt i velstand!
itte at eg hadde skifta ei ulltrøya og fått i meg mat (eg hadde kje spist någe si frokost kl halv 8, og då va klokkå halv 2...;)), då sko me ut i snøen igjen og få litt undervisning i skredsøking og kart og kompass. det va egentlig litt kjekt, og veldig koselig når me sto og holdt rundt kvarandre for å holda varmen. når undervisningå va ferdig så va det egentlig bare å krypa inn i teltet og laga middag. hvis det bare hadde vore så lett då...for primusen vår blei ødelagt på kokelagsturen vår, pumpå funka kje. så då ordna vegard ei nye te denne turen. problemet va at den nye va ennå verre enn den gamle...! jehoo... så me måtte sitta i et kaldt telt og venta på at et aent kokelag va ferdig med maden...! det va litt sånn pressa stemning mens me venta. folk va svoltne, vegard hadde virkelig gleda seg te primus i teltet, og mm... te slutt fekk me oss ein primus, stemningen og varmen sto i taket (primus i teltet på vintertur e ein glede som må opplevas!). men det sko visst ikkje ver så lett heller...! for plutselig bestemte primusen seg for å slå seg vrang. me skudde av gassen, men flammen så sto opp va heftig. plutselig slikka an taket før primusen blei kasta i bakken. shit...
fortsettelse følger... må bare ut og jogga!;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar